SLIK HAR VI BEREGNET

Utslippstallene for CO2 som brukes i kortspillet Klimasjekken er tatt fram av forskere ved Chalmers Tekniska Högskola i Göteborg. Nøyaktig hvordan beregningene er gjort varierer naturligvis fra kort til kort, men du kan finne noen eksempelberegninger lengre ned på denne hjemmesiden. Om du synes noe er uklart i teksten, eller om du har spørsmål om et spesifikt kort så kan du gjerne kontakte oss på hej@kortspeletkolmatkoll.se så kommer vi til å forsøke å svare så snart som mulig!

De fleste tallene i spillet er basert på informasjon publisert i vitenskapelige artikler, rapporter fra myndigheter eller forskningsinstitutt, eller data fra statistiske databaser. Lengre ned på denne siden finner du kildehenvisninger til de viktigste kildene i enhver kategori. For visse kort finnes ikke all data som er nødvendig, og beregningene er da basert på kvalifiserte overslag. Alle beregninger tar utgangspunkt i så ny data som mulig, og for alle kort har vi gjort en rimelighetsanalyse av utslippsmengden ved å sammenligne den med andre publiserte utslippstall av lignende aktiviteter.

For den norske versjonen har vi sørget for å ta frem nye tall for de kortene med stor forskjell på norske og svenske forutsetninger, f.eks elektrisitet.

Vi har hovedsakelig bare tatt med direkte utslippskilder av drivhusgasser i beregningene, og dermed har vi sett bort ifra indirekte kilder og annen klima- og miljøpåvirkning, ettersom det er vanskelig å fastslå effekten av disse indirekte kildene nøyaktig. For eksempel fører CO2 utslipp fra fly på høye høyder till att fler skyer dannes på disse høydene, som har en ytterligere varmende effekt på atmosfæren. Men samtidig slipper fly også ut partikler som reflekterer sollys tilbake til verdensrommet, og dermed kjøler ned atmosfæren. Den totale effekten av dette er vanskelig å anslå ettersom det ikke finnes en tydelig enighet blant forskere på dette. Derfor har vi valgt bare å ta med den direkte effekten av CO2 utslipp på fly kortene. Et annet eksempel på en indirekte effekt som ikke er tatt med i beregningene er hvordan jordbruk forandrer reflektiviteten på jordens overflate (dvs. hvor stor del av sollyset som reflekteres tilbake til verdensrommet). Dette påvirker også hvor mye sollys som absorberes av jorden, og dermed jordens oppvarming. Men størrelsen og effekten av dette er heller ikke noe som det finnes et klart svar på i forskningslitteraturen. 

I de beregninger som spillet baserer seg på finnes det mange usikkerheter. Dette er delvis fordi klimaberegninger er kompliserte, og delvis på grunn av stor variasjon i aktiviteter og utslipp (f.eks hvor mye mat en hund spiser, eller hvor mye drivstoff en bil forbruker). Vi har for det meste brukt gjennomsnittstall for at verdiene på kortene skal være så representative som mulig. Så tallene på kortene kan ikke betraktes som absolutte, nøyaktige svar for en aktivitet, men som en omtrentlig gjennomsnittsverdi av aktiviteten.

DRIVHUSGASSER

Det finnes flere forskjellige drivhusgasser som bidrar til global oppvarming.  I Klimasjekken tar vi med de viktigste gassene i beregningen. D.v.s. Karbondioksid (CO2), Metan (CH4) og lystgass (N2O). Karbondioksid kommer først og fremst fra forbrenning av fossile brennstoff og utslipp fra muldjord som brukes som dyrket mark. Muldjord består av store mengder organisk materiale som inneholder karbon. Når jorden bearbeides og dyrkes, brytes det organiske materialet ned og karbonet slippes ut i atmosfæren i form av karbondioksid. For kortene “produksjon av biodiesel” samt kortet med “oppussing av kjøkken” har vi i tillegg tatt med effektene av avskogning (se under). 

​Metan kommer først og fremst fra drøvtyggeres fordøyingssystem og lagring av gjødsel. Mikroorganismer som danner metan trives nemlig spesielt godt i gjødsel og i drøvtyggeres syrefrie fordøyingssystem.

Lystgass kommer hovedsakelig fra produksjon av kunstgjødsel, fra muldjord som brukes til dyrket mark og fra gjødsel som har blitt spredt ut på åker og beitemark (uansett om det er kunst eller dyregjødsel). Også her spiller mikroorganismer en viktig rolle. I jorden finnes den nemlig mikroorganismer som lever på å bryte ned næringsrike nitrogenforbindelser i gjødselen, og i den prosessen bygges det lystgass. 

Forskjellige drivhusgasser bidrar forskjellig till globale oppvarming. For å kunne sammenligne og legge sammen forskjellige gasser, regner vi om klimapåvirkningen fra metan og lystgass till den mengden karbondioksid, har samme påvirkning på klimaet. Dette kalles å beregne “karbondioksid ekvivalenter”. For å kunne gjøre dette må man velge en beregningsmetode og en tidshorisont som man bedømmer klimapåvirkningen over. 1 kg lystgass har f.eks. ca. 300 ganger så stor påvirkning på klimaet som 1 kg karbondioksid om påvirkningen beregnes på 100 år sikt. Så 1 kg lystgass kan derfor anses som ekvivalent med 300 kg karbondioksid, d.v.s. 300 kg karbondioksid ekvivalenter. På denne måten kan vi beskrive klimapåvirkningen av forskjellige aktiviteter, selv om utslippene består av forskjellige drivhusgasser. Modellen vi bruker heter “Global Warming Potential” og vi ser på konsekvensene av utslippene over 100 år, som er vanlig for denne typen av beregninger. For mer informasjon om drivhuseffekten og ulike drivhusgasser kan du f.eks. se her.

MAT OG DRIKKE

Kategorien mat og drikke inkluderer utslipp av drivhusgasser fra:

• Dyrkning av ​planter og oppdrett av dyr, f.eks. utslipp av karbondioksid fra traktorer som brukes på gården, og utslipp av metan var drøvtyggende dyr. 

• Produksjon av mellomvarer som brukes på gården, som kunstgjødsel, bekjempningsmiddel, el og fossile drivstoff. 

• Produksjon av dyrefôr. 

• Energibruk i forbindelse med foredling av matvarer, f.eks. meierier og møller. 

• Transport av kunstgjødsel, fossilt brennstoff og fôr. 

• Transport till Norge når matvaren importeres, og alle transporter av matvaren fram til butikkene. 

Derimot inngår ikke drivhusgassutslipp fra:

Produksjon av forpakning till matvaren ettersom utslippene fra dette generelt er små i forhold til utslippen fra produksjonen av matvaren selv. 

• Transport fra butikk til forbruker. Disse utslippene er ikke neglisjerbar, men pleier å regnes som en del av transportsektoren heller enn matvaresektoren. 

• Energibruk av tilberedning av maten. Disse utslippene er ikke neglisjerbar, men pleier å regnes som en del energisektoren heller en matvaresektoren. 

• Produksjon av infrastruktur (f.eks veier for transport), jordbruksmaskiner og bygninger. 

​

Hva inngår i de forskjellige diettene?

Spillet har flere kort som handler om årlig forbruk av mat og drikke etter visse dietter: blandet kosthold (med forbruk av forskjellige typer kjøtt), vegetarisk kosthold og vegansk kosthold). Blandet kosthold “norsk gjennomsnitt” tilsvarer det gjennomsnittlige årsforbruket av mat i Norge, 572 kg per person i år, baserat på data från Helsedirektoratet (2018)  och FAOSTAT. 

De andre diettene er satt sammen slik at de er sammenlignbare med diettene fra en svensk forskningsstudie fra 2016[https://ars.els-cdn.com/content/image/1-s2.0-S0306919216000129-mmc1.pdf].

Alle diettene har samme årlige kaloriinntak. 

I den vegetariske dietter har kjøttet blitt erstattet av belgvekster, egg og ost. I vegandietten har melkeprodukter blitt erstattet med sojaprodukter og vegetabilske oljer, og kjøtt og fisk er erstattet med vegetabilske proteinkilder som belgvekster, nøtter og frø. Inntaget av protein i vegandietten er lavere enn i de andre diettene, men er i linje med de anbefalte nivåene. Mer informasjon om diettene finner du her[https://ars.els-cdn.com/content/image/1-s2.0-S0306919216000129-mmc1.pdf]. 

På kortet med “blandet kosthold, frittgående kyr” og “blandet kosthold, frittgående kylling” har vi antatt at kjøttforbruket ligger på samme nivå som den gjennomsnittlige nordmann, men at alt kjøtt kommer fra frittgående kyr respektive frittgående kylling. 

Hva menes med “frittgående kyr” og “frittgående kyllinger”?​

Frittgående kyr betyr storfe som går på fritt beite, i motsetning til storfe som står oppstilt i stallen, en vanlig oppavlingsmetode i mange land. Kyr brukes da som en generisk betegnelse på all storfe, selv om kjøtt fra okser også ingår. 

“Frittgående kylling”​ betyr kyllinger som går fritt utendørs, i motsetning til konvensjonelt oppavlede kyllinger, som riktignok også er frittgående, men innendørs (oppavlingssystemet tilsvarer det som på engelsk heter free-range chicken). Begge måtene å avle kylling på kan ansees tilsvare økologisk oppavling med tanke på dyrevelferd, selv om både kyrne og kyllingene spiser en del konvensjonelt dyrket.  

​

Hva menes med ett “måltid”?

Begrepet “måltid” brukes på visse kort (måltid med svinekotelett,...). I disse måltidene inngår det tilbehør til kjøttet/kjøttsubstituttet som finns på kortet. Mer spesifikt har vi regnet med følgende tilbehør:

• Svinekoteletter 150 g, med 300 g poteter

• T-benstek 150 g, med 300 g poteter

• Kyllingbein, med 300 g poteter

• Halloumiburger 100 g med 60 g brød

• Vegetarisk kjøttdeig 150 g, med 75 g pasta

I alle fallene står kjøttet eller kjøttsubstituttet for den største delen av utslippet av drivhusgasser. 

Hvor kommer maten fra?

Maten i alle diettene og måltider representerer gjennomsnittlig forbruk i Norge. I de tilfellene der matvarer importeres har vi tatt hensyn til dette og regnet med utslippene fra importen til Norge. 

Hvorfor har kjøtt og meieriprodukter så store utslipp?

Den oppmerksomme spilleren kommer å se at produkter fra storfe (storfekjøtt, melk, ost, smør, osv.) gir store utslipp av drivhusgasser sammenlignet med andre matvarer. Denne store klimapåvirkningen har tre hovedgrunner: 1) storfe er drøvtyggere som slipper ut metan (i motsetning til gris og kylling), 2) Storfe har en lavere forplantningstakt. Ei ku føder bare en kalv i året, mens en purke kan få mellom 20-30 grisunger per år og ei høne kan legge flere 100 egg per år, 3) storfe krever mer for per kg kjøtt enn de øvrige kjøttypene vi ser på i spillet. 

​

Det som stikker ut for drøvtyggere (som kyr, får og vannbøfler) er deres evne til å fordøye gress. Dette skjer i magen ved hjelp av spesielle mikroorganismer som kan bryte ned cellulosen i gresset. I forbindelse med dette dannes det metan som så pustes ut av dyret.  For meieriprodukter står metan utslippene for ca halvparten av de utslippene i karbondioksid-ekvivalenter. 

Er maten økologisk eller konvensjonell?

Utslippstallene som vises på kortene kan ansees å være representative for både konvensjonell og økologisk dyrket mat. Mange studier har sammenlignet klimapåvirkningen fra konvensjonelle og økologiske dyrkede matvarer og konkludert med at bare er minimale forskjeller på produksjonsmetodene. På den ene siden brukes ikke kunstgjødsel i økologisk jordbruk, hvilket er positivt for klimaet ettersom produksjonen av kunstgjødsel krever mye energi. På den andre siden er innhøstingen lavere når man dyrker økologisk, som gjør at den totale påvirkningen som ett hektar dyrket mark gir opphav til fordeles på en mindre mengde av mat. Totalt sett jevner dette seg ut, når man regner ut kg karbondioksidutslipp per kg ferdig produkt. 

Det er viktig å forstå at vi i kortspillet Klimasjekken ser på bare global oppvarming, og ikke andre miljøpåvirkninger eller temaer innenfor bærekraftig utvikling som ofte forknippes med klimaspørsmålet. Noen økologiske matvarer kan altså ha flere positive effekter på andre miljøspørsmål, helsespørsmål, osv., men dette tar vi ikke hensyn til i dette spillet. 

​

Hva er vegansk kjøttsausen basert på?

Vi har antatt at den vegetariske kjøttdeigsausen er basert på vegetabilsk protein fra t.eks, soya-, hvete-, eller havreprotein. Tallet på kortet skal betraktes som en kvalifisert overslag da veldig få publiserte studier finns i dette emnet. 

Hvorfor har sukkererter fraktet fra Nederland med lastebil så lave utslipp? 

Generelt sett er transport av matvarer veldig effektivt. Derfor får ikke f.eks sukkererter fra Nederland så store utslipp selv om de transporteres en relativ lang vei.  Av samme grunn er utslippene for roser fra Nederland koblet 99% til oppvarming av drivhus, og mindre enn 1% til frakt. 

​

Hvordan blir maten transportert før den når forbrukeren?

Vi har gjort så realistiske antagelser som mulig med tanke på transportruter og transportmidler (lastebil/båt/fly) for å gjenspeile virkeligheten på best mulig måte. F.eks. har vi antatt at bananer transporteres med båt fra Sør-Amerika, og at all melk for å drikke er produsert i Norge. 

For de fleste matvarer står transporter for en liten del av matens totale klimapåvirkning. Et viktig unntak er mat fraktet med fly, f.eks. visse eksotiske frukter, sukkererter og asparges. Frukt og grønnsaker fraktet med fly kan faktisk ha like stor klimapåvirkning som kjøtt. Generelt er det viktigere hva vi spiser, enn hvor maten er produsert. 

Når det gjelder bananer som kommer med båt fra Sør-Amerika står frakten for en tredjedel av utslippene. 

Hvor stor er en tallerken med havregrynsgrøt, en tallerken yogurt og to brødskiver?

Vi har gjort følgende antagelser om porsjonenes størrelse:

• En tallerken yogurt med musli består av 300 g yogurt og 70g musli. 

• Hvert ostesmørbrød består av 35 g brød, 15g ost og 7,5 g smør. 

• En brødskive med egg består av 35 g brød, 60g egg og 7.5g margarin.

• En tallerken med havregrynsgrøt består av 100 g havregryn og 150g havremelk.

Inngår det ikke transport fra butikk til forbruker?

Nei, vi har ikke tatt dette med i beregningene. Disse utslippene er riktignok ikke ubetydelige, men regnes som regel som en del av transportsektoren heller enn matvaresektoren. 

Inngår energiforbruket av matlaging hjemme?

Nei, vi har ikke tatt dette med i beregningene. Disse utslippene er riktignok ikke ubetydelige, men regnes som regel som en del av bo-sektoren heller enn matvaresektoren. 

​

​

Regneeksempel “Matvarer”

To ostesmørbrød om dagen iløpet av ett år.

For å beregne utslippene av drivhusgasser fra ostesmørbrødene har vi regnet med følgende data:

• Mengde brød per skive: 35 g

• Mengde smør (80% fett) per skive: 7,5 g

• Mengde ost (28% fett) per skive: 15 g

• klimaavtrykk per brød: 1,2 kg CO2 per kg bröd

• klimaavtrykk: 17,1 kg CO2 per kg smør

• klimaavtrykk ost: 11,6 kg CO2 per kg ost

Først beregnes hvor mye brød smør og ost som forbrukes totalt iløpet av ett år. Beregningen viser at det går med 25.6 kg brød, 5,5 kg smør og 11 kg ost (35 g brød x 2 x 356, 7,5 g smør x 2 x 365, 15 g ost x 2 x 365). 

Så beregnes utslippet av drivhusgasser ved å multiplisere den totale mengden brød, smør og ost med klimaavtrykket til de respektive matvarene. Beregningen viser at det slippes ut 252 kg CO2, som har blir avrundet til 250 kg på kortet (25,6 kg brød×1,2 kg CO2 per kg brød + 5,5 kg smør×17,1 kg CO2 per kg smør + 11 kg ost×11,6 kg CO2 per kg ost).

Klimaavtrykket for brød, smør og ost inkluderer utslipp av drivhusgasser fra oppfostringen av kyr, dyrkningen av korn (inkludert fôr til kyrne), produksjonen av mellomprodukter, fordeling og transport. I klimaavtrykk for brød, smør og ost har vi også tatt med svinn på 37% for brød, 22% for smør og 13% for ost.

​

Referanseliste “Mat og drikke”

​

• Livsmedelskonsumtion i genomsnittlig svensk blandkost: Jordbruksverket (2014) Livsmedelskonsumtion och näringsinnehåll; Livsmedelsverket (2012) Livsmedels- och näringsintag bland vuxna i Sverige.

• Livsmedelskonsumtion i de olika dieterna: Kapitel S1 i Bryngelsson m. fl. (2016) How can the EU climate targets be met? An analysis of food and agriculture. SUPPLEMENTARY MATERIAL.

• Växthusgasutsläpp från produktion av enskilda livsmedel: Beräkningar i en beräkningsmodell utvecklad av forskare på Chalmers tekniska högskola. Mer information om beräkningsmodellen (på engelska) finns i kapittel S5 i Bryngelsson m. fl. (2016) How can the EU climate targets be met? An analysis of food and agriculture. SUPPLEMENTARY MATERIAL.

• Utsläpp av metan från idisslares matsmältning:  Moraes m. fl. (2014).

• Utsläpp av lustgas från jordbruksmark: Shcherbak m. fl. (2014) och Lesschen m. fl. (2011).

• Matforbruk i gjennomsnittlig norsk diett: FAOSTAT

• Utviklingen i norsk kosthold 2018: Rapport IS-2804

​

REISER OG TRANSPORT

I kategorien reiser og transport inkluderes drivhusgass utslippene fra:​

• Forbrenning av drivstoff (bensin, diesel, flybensin, biodiesel) i forbrenningsmotorer i biler, busser og fly. 

• Produksjon av elektrisitet til tog og elbil. 

• Produksjon av biler og busser. Mer nøyaktig så inngår utslippene fra produksjonen av materialene som biler og busser består av. Vi har f.eks regnet med at en bil består av følgende material 

• Produktion av bilar och bussar. Mer exakt så ingår utsläppen från produktionen av materialen som bilar och bussar består av. Vi har till exempel räknat med att en bil består av följande material: karbonstål, rustfritt stål, aluminium, kopper, glass, glassfiber, plast og syntetisk gummi. 

• Produksjon av litiumbatterier til elbiler. Utslippen fra produksjon av batteriene står for en betydelig del av utslippene fra produksjonen til elbiler.

Derimot inngår ikke drivhusgass utslippene fra:

• Produksjon og vedlikehold av infrastruktur som f.eks veier, jernbane og flyplasser. 

• Produksjon av fly og tog. For fly og tog er den totale distansen tilbakelagt over hele kjøretøyets livslengde veldig lang, og dermed blir produksjons utslippene per km neglisjerbare. Materiallkomponenten er bare tatt med i beregningene i de få tilfeller der den er nødvendig. 

Har reiser med bil eller reiser med fly størst påvirkning på klimaet per km?

Om man sammenligner kortene med det norske årsgjennomsnittet for bilreiser og flyreiser (590 mil og 580 mil for respektive) så virker det ut som at bilreiser har en større påvirkning på klimaet per km enn flyreiser (flyreisene slipper ut 1400 kg CO2 mens flyet bare 650 kg). Sammenligner man derimot bilreisen og flyreisen mellom Oslo og Trondheim så ser det derimot ut som flyreiser har en større påvirkning på klimaet per km. 

​

Forklaringen på dette ligger i hvor lange flyreisene er. Utslipp per km er nemlig betydelig høyere for korte avstander (under ca 100 mil), ettersom start og landing krever mye drivstoff, og utgjør dermed en større del av det totale drivstofforbruket for korte reiser. Dessuten flyr man ofte på lavere høyder der luftmotstanden er høyere for korte reiser sammenlignet med lange flyreiser, som fører til en ytterligere (liten) økning av drivstofforbruket.

Flyreiser for en gjennomsnittlig nordmann inneholder en stor del langdistanseflygninger (f.eks til Thailand), og dermed blir utslippene per km lavere enn om man bare skulle ta med innenriksfly. Flyreiser over lange distanser slipper ut i gjennomsnitt ca 1 kg CO2 per mil (for gjennomsnittlig antall passasjerer i flyet), som kan sammenlignes med en mellomstor bil som i snitt slipper ut ca 2.1 kg/mil (bortsett fra utslippene fra produksjon av bilen). 

​

Hva mener dere med gjennomsnittlig belastning (fyllningsgrad), og hvor stor er den?

Når det gjelder transport med fly og tog har vi regnet med en gjennomsnittlig belastning som beskriver hvor fullsatt flyet eller toget er i snitt. Utslippene for fly og tog beregnes for hele reisen og fordeles så på hver passasjer. 

Når det gjelder innenriksfly samt fly til København så har vi regnet med at den gjennomsnittlige belastningsnivået er 64%, dette er basert på svenske tall fra “Transportstyrelsens flygtrafikstatistik” för år 2017.

For internasjonale flyreiser (Norge - New York, Norge - Bangkok) har vi basert beregningene på informasjon fra IFEU (2016) som sier at den gjennomsnittlige belastningsnivået for fly fra EU til New York og fra EU til Bangkok er 80%, og at den gjennomsnittlige belastningsnivået innenfor i EU er 71%.

Når det gjelder togreisen fra Oslo til Trondheim har vi antatt at det er et hurtigtog, og med en fyllingsgrad  på 55% basert på Fröidh (2008).

​

Hvordan har utslippene fra avskoging blitt beregnet?

For produksjon av bio-diesel (samt sponplater for oppussning av kjøkkenet) ingår det utslipp fra avskogning. Totalt kommer ca 70% av utslippene fra å pendle med en mellomstor bio-dieselbil fra avskogning. Som det står på kortet fører avskogning til store utslipp, men dette er vanskelig å beregne, så utslippstallene på kortet skal tolkes med forsiktighet. 

Utslippstallene for avskogningsutslipp for biodiesel er tatt fra en omfattende studie av Valin m.fl. (2015). I denne studien brukes detaljert modell av den globale produksjonen av mat og biodrivstoff for å beregne effektene av bio-dieselforbrenning. 

Generelt fører en økt bruk av biodiesel og andre brennstoff til et økt behov av åkrer for dyrkning av biodieselråvarer som f.eks. raps. Siden de eksisterende arealene av åkermark i verden allerede bruker andre formål, fremfor alt mat, fører økt forbruk av bio-brennstoff til at ytterligere arealer dyrket mark må skapes. 

I dag skjer dette i stor utstrekning ved å hogge ned skog om omvandle denne til åker. 

Avskoging fører til store utslipp som delvis kommer fra karbon som tidligere var bundet i trærne, slippes ut som CO2 i atmosfæren når tærne brennes ned, og delvis kommer det fra karbon som tidligere var bundet til jorden brytes ned og slippes ut som CO2. For å beregne hvor stor andel av disse utslippene som kommer fra hver liter av biodrivstoff som produseres, behøver man fordele disse utslippene over en valgt tidsperiode (på samme måte som vi gjorde tidligere for å sammenligne ulike drivhusgasser). Dette da spiller en stor rolle om man antar om det skal produseres biodrivstoff på den avskogede marken  i 5, 50 eller 500 år. Valin (2015) bruker 20 år som tidsperioden for å fordele utslippene over. 

​Biodiesel kan produseres fra flere forskjellige vegetabilske oljer som raps-, soya-, mais-, og palmeolje. I våre beregninger bruker vi et gjennomsnitt av forskjellige råvarer. 

​Hva menes når det står “bare CO2” på kortene med flyreiser?

Det finnes noe som heter høydeeffekten, som tar hensyn til det ekstra oppvarming som forbrenning på store høyder, ca 10 000 meter. Ifølge visse studier kan denne høydeefekten doble klimapåvirkningen av forbrenning på store høyder sammenlignet med forbrenning på bakkenivå. Grunnen til dette er at ved forbrenning på disse høyder skapes nitrogenoksider og vanndamp.

​

I de seneste årene har det kommet ut studier som viser at fly også slipper ut små partikler kalt kjølende aerosoler som motvirker høydeeffekten og har en avkjølende effekt på klimaet. Da det er vanskelig å avgjøre hvilken av disse to effektene som er kraftigst, den oppvarmende (høydeeffekten) eller avkjølende (aerosol effekten) har vi valgt å ikke ta med disse effektene og bare regne med de direkte utslippene fra fly, d.v.s. bare den mengde brennstoff som forbrukes. 

​Fraktes pakkene med fraktfly eller med fly som tar både passasjerer og varer?

Pakkene fraktes på fraktfly

Hva skulle utslippene ha blitt hvis man i stedet har pendlet på elsykkel?

Å pendle 10 km hver arbeidsdag i ett år med en vanlig sykkel gir opphav til 10 kg CO2. Utslippene kommer fra produksjon av sykkelen. Vi har regnet med at sykkelen har en livslengde på 15 år. 

Om man i stedet skulle pendle like langt og like ofte på en elsykkel (med en livslengde på 12,5 år) skulle utslippene bli ca 20 % høyere. De ekstra utslippene kommer fra produksjon av batteriet til elsykkelen, og fra produksjonen av strøm for å lade batteriet. 

​

Hvor mange passasjerer regner dere med når man pendler med bil?

En passasjer.

Er utslippene fra produksjon av fly og tog tatt med i beregningen?

Nei, det er ikke tatt med. Ettersom den totale distansen toget og flyet tilbakelegger under sin livstid er veldig stor, blir utslippene fra produksjon neglisjerbare når men regner per km. Vi har bare tatt med utslippene fra produksjon der det har betydelse, d.v.s. biler og busser.

​

​​

Regneeksempel “Reiser og Transport”

Bussreise Malmö-Chamonix tur/retur med fullsatt buss. Eksempel fra Klimasjekken (norsk utgave kommer snart)

For å beregne utslippene av drivhusgasser fra denne reisen har vi følgende inndata:

• Avstanden mellom  Malmö og Chamonix en vei: 1500 km

• Bensinforbruk buss (diesel): 3 liter per mil (gjennomsnitt for landeveiskjøring og kupert terreng). 

• Utslipp fra forbrenning av diesel: 3,19 kg CO2 per liter

•  Antall passasjerer pr buss: 50

Først regner vi ut hvor mye drivstoff som totalt sett forbrukes på reisen ved å multiplisere bussens bensinforbruk med den totale distansen av reisen. Vi får da at det får med 900 liter diesel for reisen (3 liter per mil * 150 mil * 2 veier).

Så må vi beregne utslippene av drivhusgasser for forbrenning av diesel. Dette gjør vi ved å multiplisere den totale mengden forbrent diesel med utslipp per liter. Beregningen viser at det totalt slippes ut 2871 kg CO2 (900 liter diesel x 3,19 kg CO2 per liter). 

Til slutt fordeles utslippene på hver passasjer i bussen (2871 kg CO2/50), som resulterer i 57 kg CO2 per passasjer som har blitt avrundet til 60 kg på kortet.

​

​​

​

Referanseliste ”Reiser & transport”

•     Genomsnittlig beläggning inrikesflyg i Sverige: Transportstyrelsens flygtrafikstatistik 2017-2018

•     Genomsnittlig beläggning internationella flyg: IFEU (2016) 

•     Genomsnittlig beläggning tåg: Fröidh (2008)

•     Utsläpp biodiesel: Valin m. fl. (2015)

•     Typiska pendlingsavstånd: Resvaneundersökningen 2016

•     Bränsleförbrukning buss: Omnibuss.se

•     Utsläpp från avskogning i samband med produktion av biodiesel: Valin m. fl. (2015). 

•     Bilresor svenskt årsgenomsnitt: SCB:s statistikdatabas (siffror från 2016)

•     Flygresor svenskt årsgenomsnitt: Kamb m. fl. (2016)

•     Transportavstånd: Google maps och ntmcalc.se

•     Utsläpp vid förbränning av olika bränslen (g CO2 per MJ): JEC WTW (2014) och IFEU (2016)

•     Utsläpp från elproduktion (nordisk elmix): Martinsson m. fl. (2012) 

•     Energiförbrukning flyg (MJ per passagerare och km): SAS CO2-kalkylator, ICCT och IFEU 

•     Energiförbrukning tåg (MJ per passagerare och km): Fröidh (2008)

HUS OG HJEM

I kategorien hus og hjem inkluderes drivhusgasutslippene fra

• Produksjon av strøm og fjernvarme for oppvarming.      

• For kjøleskap, fryser, matlaging, oppvask, klesvask osv. inngår som regel utslippene fra produksjonen av produktet.
   

Derimot inngår ikke drivhusgass utslippene fra     ​

• Bygg og vedlikehold av hus og leiligheter. 

​

Hva er det i oppussingen av kjøkkenet som fører til så store utslipp (2411 kg CO2)?

Omtrent halvparten av utslippene kommer fra produksjon av hvitevarer og kjøkkenbenk og andre halvparten fra skap og hyller. Skap og hyller (som vi har antatt bestå av tre) står for ca 80% av det totale materialforbruket i kg. Når det gjelder produksjon av sponskiver til skap og hyller så har vi tatt med utslipp fra avskoging i beregningene. Dette henger sammen med den globale økende etterspørselen etter trevirke (se beskrivelsen ovenfor om beregning av utslipp fra avskoging).

Utslippene fra produksjon av hvitevarene er beregnet ved å ta hensyn til alle materialene som går med i produksjonen. Det nye kjøleskapet/fryseren veier f.eks. 70 kg og består av karbonstål (47%), polystyrenplast (14%), polyuretanplast (14%), glas (10%) og mindre mengder av en hel del andre materialer som kobber, aluminium og elektronikkomponenter. Denne materialsammensetning har blitt hentet fra EC (2016). Deretter har vekten av materialene blitt multiplisert med utslippstallene for tilsvarende materiale som angir hvor mye drivhusgasser som slippes ut under utvinning og foredling av 1 kg material.

Bilreisene i sammenheng med renoveringen  er ikke tatt med i beregningen, ei heller elektrisitet from brukes for å installere det nye kjøkkenet fra f.eks drill og elektriske skrutrekkere. 

​

​Hva omfatter oppussningen av kjøkkenet? 

Hvor har antatt at følgende deler av kjøkkenet byttes ut i oppussningen:

• Et kombiskap kjøleskap/fryser (220/100 liter). 211 kg CO2     

• Elektrisk kokeplate. 42 kg CO2

• Elektrisk ovn. 139 kg CO2

• Mikrobølgeovn. 70 kg CO2

• Kjøkkenvifte. 105 kg CO2

• Oppvaskmaskin. 166 kg CO2

• Oppvaskkum og vannkran. 53 kg CO2

• Skap og hyller.  1224 kg CO2

• Øvrig (20 % av ovennevnte). 402 kg CO2
     

Har dere tatt hensyn til gjenvinning av materialer?

Vi har brukt globale gjennomsnitt for gjenvinning av metall, plast, glass og papp. Når det gjelder trebaserte materialer som ikke kan gjenvinnes som f.eks. sponskiver, så antar vi at disse forbrennes og at energien brukes til fjernvarme.

Hva menes med eldre/standard/sparedusjhode?

Forskjellige typer av dusjhoder bruker ulike mengder vann. Moderne dusjhoder bruker generelt sett vesentlig mindre vann enn gamle dusjhoder. Vi har regnet med at de forskjellige dusjhodene bruker følgende mengde vann:     

• Standard dusjhode: 12 liter per minutt    

• Sparedusjhode: 6 liter per minutt
   

Hvorfor står det at utslippene gjelder for norsk strømmiks på kortet med oppvarmning med bergvarme?

Strømforburkningen gjelder den strøm som behøves for å drive bergvarmepumpen og utslippet kommer fra norsk strømmiks. Vi har brukt data fra Electricity Map om norske utslipp fra elektrisitetsproduksjon. Der vi har beregnet et gjennomsnitt for de ulike regionene i Norge.

​

Hvor mange liter vann brukes til å vaske opp for hånd og hva er temperaturen? 

Vi har antatt at vannet er 46 °C og at vi bruker 15 liter vann på oppvasken. ​

​

Hvor varmt er vannet i dusjen? 

Vi har antatt at dusjvannet er 39 °C. Om man f.eks. dusjer 10 min med vanlig dusjhode med men senker temperaturen med 5 °C (til 34 °C) så reduseres utslippene med 16 %. 

​

Hvilken innendørstemperatur har dere regnet med, og hvordan påvirkes utslippene om man senker temperaturen med et par grader?

Vi har ikke eksplisitt antatt noe temperatur når vi har gjort beregningene, men basert oss på statistikk fra svenske energimyndigheten på faktisk energiforbruk for oppvarming i lignende klima. En senkning av temperaturen på 1 grad minsker energiforbrukningen med ca 5% ifølge den svenske energimyndigheten.  ​

​

Hvor mye bensin drar gressklipperen? 

Vi har antatt at den drar 1 liter bensin per time, og at man kan klippe 1000 m2 på en time.​

​

​

Regneeksempel “Hus og hjem”

Dusje 5 min hver dag i ett år med sparedusjhode og varmtvann fra elektrisitet.

For å beregne CO2 utslippene fra denne aktivitet har vi regnet på med følgende inndata:

• Vannforbruk sparedusjhode: 6 liter per minutt    

• Vanntemperatur dusjvann: 39 °C    

• Vanntemperatur innkommende vann (før oppvarming): 8 °C    

• Energi som trengs for å varme en liter vann en grad: 0,004184 MJ
     

Først beregner vi hvor mye varmtvann som totalt forbrukes på ett år ved å multiplisere vannforbruket per minutt med dusjtiden og antall dager på ett år. Beregningen viser at dusjingen krever 10950 liter varmtvann per år (6 liter per minutt x 5 minutter x 365 dager per år)

Deretter beregnes hvor mye energi som går med for å varme opp 10950 liter vann fra 8 °C til 39 °C ved å multiplisere energimengden som går til for å varme opp en liter vann en grad med antall grader og antall liter vann som må varmes. Beregningen viser at det kreves 1420 MJ per år for å varme opp vannet (31 grader * 0.004184 MJ per grad * 10950 liter). 

Til slutt beregnes utslippene av drivhusgasser ved å multiplisere den totale energimengden med utslippet av drivhusgasser fra norsk strømproduksjon. Beregningen viser at det kommer til å slippes ut 16 kg CO2, hvilket har blitt avrundet til 15 kg på kortet (1420 MJ per år * 11 g CO2 per MJ). 

​

Referenslista ”Boende”

• Uppvärmningsbehov bostäder i Sverige: Energimyndighetens kalkylator

• Genomsnittlig bostadsarea för olika boendeformer i Sverige: SCB:s statistikdatabas

• Utsläpp från avskogning i samband med produktion av spånskivor: Searchinger m. fl. (2018)

• Utsläpp från svensk fjärrvärmeproduktion: Energiföretagen (2017)

• Utslipp fra norsk strømmiks: Electricity Map (for Norge 2019) https://app.electricitymap.org/zone/NO-NO3